Kurla - Ivar Aasen-tunet

(verb)

tyder 'krølla': håret kurlar seg. Substantivet kurle f (m) har tre tydingar: 'krølla lokk el. ulldott', 'furekongle', og meir overført: 'floke, snur, vase'. Hit høyrer også curling, den kjende istevlinga med steinar som kan snurre litt. Kurling er såleis den målrette skrivemåten i norsk.